Samboere på hver sin kant av Esso Rugtvedt

Ja, da var Elise og Ingvild ikke sammen. Det er noen helger inni mellom det skjer, ikke mange. Det skal bli en tristfryd for Ingvild å sove uten smatting, skjæring i tenner og mumling i søvnet. Og Elise kan legge seg tidlig uten å ha dårlig samvittighet. Og vi kan begge våkne opp uten å være redde for hverandre. For vi har nemlig funnet ut at vi begge to går stille i dørene på morran, fordi vi er redde for at den andre er sur. Ikke det at det er rart egentlig, for ingen ser så morra gretne ut som oss. Ikke et ord blir delt inside 157 mellom kl.07.00 og 08.00. Kanskje kommer det noen grynt her og der. Heldivis har vi fått en fin rutine: Elise står opp først, Ingvild står opp når Elise har gått ut, så går Ingvild ut og Elise kommer inn, etter det følger det et kvarter der vi begge er litt usikre på hvordan dagen skal gripes an. Hvordan dette kvartert blir har avgjørende påvirkning på resten av dagen, i alle fall vårt forhold den dagen. Rundt lunsj løsner det og vi sier kanskje hei til hverandre. Hvis vi er veldig trøtte kommer den litt mindre bra humoren fram, da er det bare å vike unna. Men så lenge vi har det gøy, så....

Vi får nok verdifull erfaring dette året. Vi lærer hvordan det er å leve sammen med noen, veldig tett, veldig lenge. Det er klart man kan bli litt lei, litt irritert og litt furten, men man vil ikke gi opp. For det er utrolig gøy å bo på rom sammen!
Og etter en helg fra hverandre blir det en lang søndagskveld med utveksling av opplevelser og tanker vi har gjort oss. Er jo tross alt 3 netter uten samtale i senga!

Bildet viser oss i velkjente stillinger i sofan på rommet vårt.